Ny terminal åpnet med elektrisk lastebil i fokus

Den nye logistikterminalen til DB Schenker ble åpnet 28. desember, og markerer et tydelig skifte i hvordan gods inn og ut av området blir håndtert. Under åpningen ble den helelektriske lastebilen Volta Zero vist fram for første gang lokalt, som et signal om at tungtransporten gradvis skal bli mer utslippsfri, ifølge DB Schenker.

Terminalen betyr kortere avstander for mange vareleveranser inn og ut av området. Samtidig peker løsningen mot mer knutepunktbasert logistikk, der mest mulig av den tunge trafikken samles nær de store veiene i stedet for å fordeles innover i boligområder.

Kortere vei for trailerne – mindre press i sentrumsgatene

Med ny terminal på plass blir tunge vogntog og større distribusjonsbiler i større grad ledet til et område nær hovedfartsårene. Det reduserer behovet for å bruke mindre gater som gjennomkjøringsårer for store kjøretøy.

For lokale mottakere av varer, fra butikker og serveringssteder til industribedrifter, kan dette gi mer forutsigbare leveringstider. Sjåførene slipper kompliserte ruter gjennom trange gater med store biler, og flere av de siste kilometerne kan etter hvert tas med mindre distribusjonsbiler.

I praksis betyr det nye kjøreruter inn og ut av terminalområdet, og nye faste steder for av- og pålessing. For enkelte bedrifter vil det også kunne komme justerte tidsvinduer for når gods leveres og hentes, ettersom ruteopplegget gradvis tilpasses den nye plasseringen.

Solceller på taket og klargjort for el-lastebiler

Terminalbygget er utstyrt med solcelleanlegg som skal dekke en betydelig del av energibehovet, blant annet til belysning, drift og etter hvert lading av elektriske kjøretøy, ifølge DB Schenker. Det gjør at en del av strømmen som brukes til lading kan produseres lokalt på taket.

Volta Zero-lastebilen som ble vist fram under åpningen, er en helelektrisk 16-tonns distribusjonsbil utviklet spesielt for by- og tettstedsområder. Den samme typen kjøretøy testes i nordiske byer gjennom et samarbeid mellom Volta Trucks og Posten Norge, nettopp for å finne ut hvordan slike biler fungerer i trangere gater og med nordiske vinterforhold.

Under åpningen var Volta-bilen først og fremst en demonstrasjon på hva slags kjøretøy selskapet planlegger å bruke mer av internasjonalt. Det er ikke oppgitt noen konkret dato for når de første elektriske lastebilene settes i fast rute fra terminalen lokalt, og heller ikke hvor mange Volta Zero-biler som på sikt vil være knyttet til denne terminalen. Erfaringer fra andre byer tyder på at elektriske vogntog ofte settes inn først på forutsigbare ruter med kjent kjørelengde.

Inntil videre vil derfor de fleste transporter knyttet til terminalen fortsatt gå med en kombinasjon av diesel- og el-kjøretøy, slik bransjen også gjør andre steder i landet.

Del av større elektrifisering i tungtransporten

Åpningen av terminalen kommer i en periode der flere store aktører elektrifiserer tungtransporten, både på lang- og kortdistanse. Dagligvaregrossisten ASKO har etablert et eget megawatt-ladeanlegg i Vestby, der el-lastebiler kan hurtiglades i løpet av den lovpålagte pausen på 45 minutter. Slike anlegg gjør det enklere å planlegge helelektriske ruter også inn mot terminaler i regionen.

Samtidig har Posten Norge de siste årene samarbeidet med Volta Trucks om testing av Volta Zero i flere nordiske byer. Testene handler blant annet om rekkevidde, driftssikkerhet om vinteren og hvordan førermiljøet fungerer i tett trafikk.

For lokaltrafikken inn og ut av terminalen betyr dette at rammene rundt el-lastebiler er i rask utvikling. Etter hvert som flere nasjonale ladeanlegg kommer på plass, blir det enklere å planlegge elektriske ruter som både starter og slutter ved terminalen. Eventuelle kommende strøm- og ladeutvidelser på selve terminalområdet vil måtte tilpasses hvor raskt bilparken endres.

Stemmer lokalt: miljø, støy og trafikkmønster

Lokalt har miljøargumentene vært tydelige i forbindelse med åpningen. Representanter for DB Schenker har pekt på at ny terminal gir bedre muligheter for å samle godset og ta ned utslippene per levert kolli over tid. Satsingen på solceller og elektriske kjøretøy trekkes frem som viktige grep for å redusere klimafotavtrykket.

For naboer og brukere i nærområdet er det særlig to forhold som vil merkes: støy og trafikkmønster. Overgangen til flere el-lastebiler vil kunne gi mindre motorstøy rundt terminalen og langs rutene, selv om lasting og lossing fortsatt vil gi noe lyd. Samtidig vil mer trafikk konsentreres til veiene inn mot terminalområdet, og mindre inn i boliggater der enkelte tidligere har hatt mye tungtrafikk forbi husveggene.

Enkelte næringsdrivende har også pekt på at det er viktig at terminalen har kapasitet til å håndtere både travle perioder og uforutsette forsinkelser, slik at ikke forsinket gods slår for hardt inn i egen drift. Dette blir særlig aktuelt i perioder med høysesong for netthandel og sesongvarer.

Fordeler og utfordringer med tyngre el-satsing

Fra transportselskapenes side fremheves gjerne to hovedgevinster med nye, mer moderne terminaler: utslippskutt og bedre arbeidsmiljø. Med elektriske lastebiler blir lokal luftforurensning langs rutene redusert, og støy og vibrasjoner går ned. Det har betydning både for sjåførene og for dem som bor og jobber langs faste ruter.

Solcelleanlegg på store takflater kan dessuten gi mer forutsigbare strømkostnader over tid og redusere sårbarheten for prisendringer, forutsatt investeringer i både bygg og teknisk anlegg, slik DB Schenker beskriver. For en terminal med mange ladepunkter vil dette kunne bli viktig.

På den andre siden peker flere i bransjen nasjonalt på at el-lastebiler fortsatt er kostbare i innkjøp, og at rekkevidde og ladeinfrastruktur setter klare rammer for hva som kan elektrifiseres nå. For lokale kunder betyr det at overgangen vil skje gradvis. I en overgangsperiode må terminalen håndtere en blanding av kjøretøytyper, med både dieselpumper og ladestasjoner i drift parallelt.

Arbeidsplasser og hverdag for brukerne

For næringslivet betyr den nye terminalen at en stor logistikkaktør samler mer aktivitet lokalt. Det gir arbeidsplasser innen terminaldrift, planlegging og administrasjon, i tillegg til oppdrag for transportører, verksteder og andre tjenesteleverandører. Eksakt antall nye stillinger er ikke oppgitt, men en terminal av denne typen vil normalt kreve både dag- og kveldsbemanning.

For ansatte innebærer nye bygg ofte bedre inneklima, oppdatert sikkerhetsutstyr og mer standardiserte arbeidsprosesser enn i eldre lokaler. Samtidig gir mer avanserte logistikksystemer nye krav til opplæring og digital kompetanse.

For bedrifter som bruker terminalen til inn- og utgående gods, er den største forskjellen på kort sikt nye rutiner og adresser. Varer skal leveres til nye ramper, sjåfører må forholde seg til nye innkjøringer, og mange vil bruke litt tid på å bli kjent med området. Over tid er målet at varene skal flyte mer effektivt, med mer av den tunge trafikken samlet og en økende andel av rutene kjørt med strøm.

Åpningen av terminalen og visningen av Volta Zero markerer dermed både en praktisk omlegging av godsflyten og et tydelig signal om retningen videre. Hvor raskt andelen utslippsfri transport faktisk øker, vil avhenge av investeringstakten, tilgjengelig strømkapasitet og hvilke ruter som lar seg elektrifisere først.