Vår filosofi

Hvorfor kunstig intelligens

Lokaljournalistikk handler om konkrete konsekvenser: hva som endrer seg, hvem som berøres, og når det skjer. I praksis betyr det å lese vedtak, saksframlegg, rapporter, høringsinnspill, budsjetter, pressemeldinger og møteprotokoller. Ofte på tvers av flere etater og nivåer. Det er mye tekst, mye gjentakelser og mange detaljer som likevel kan ha stor betydning for folk flest.

Kunstig intelligens er et verktøy som hjelper oss å lese mer, finne sammenhenger raskere og prioritere det som faktisk betyr noe uten å fylle teksten med synsing. Den kan sortere store dokumentmengder, finne relevante avsnitt, trekke ut tall, datoer og premisser, og bygge en ryddig tidslinje. Den kan også oppdage når ulike kilder sier forskjellige ting, slik at vi kan være tydelige på hva som er sikkert og hva som er omstridt.

Målet er ikke «mer innhold». Målet er mer presisjon: færre løse påstander, mindre omvei, og tydeligere svar på det leseren trenger å vite.

Hva du får som leser

Mindre tull: Korte avsnitt, tydelig språk, og fakta først. Uten unødvendige «rammer» og tomme formuleringer.
Bredere grunnlag: Vi kan gjennomgå hundrevis av kilder og tusenvis av sider for å finne relevant og oppdatert informasjon.
Dypere innsikt: Flere kilder gjør det lettere å se helheten: uenigheter, prioriteringer, tidslinjer, tall og praktiske konsekvenser.
Bedre sporbarhet: Sentrale påstander skal kunne knyttes til konkrete, pålitelige kilder.
Mer lokalt nyttig: Vi legger vekt på hva som endrer seg i praksis: tjenester, kapasitet, åpningstider, kostnader, frister, tilgjengelighet og planlagt framdrift.

Den uvanlige fordelen med kunstig intelligens er ikke tempoet i seg selv, men at vi oftere kan gå fra «én kilde og et sitat» til «flere uavhengige kilder og en kontrollert oppsummering». Det gjør det enklere å skille mellom det som er vedtatt, det som bare er foreslått, og det som fortsatt er usikkert.

Slik jobber vi

Avansert søk i mange kilder: Vi starter bredt når det trengs: gjerne med flere uavhengige kilder, og med vekt på primærkilder der de finnes (dokumenter, vedtak, rapporter). Deretter snevrer vi inn til det som faktisk bærer historien.
Streng kildebruk: Vi skiller mellom primærkilder (dokumenter/vedtak), troverdige nyhetskilder og rene påstander/kommentarer. Påstander uten solid grunnlag skal ikke inn i teksten som fakta.
Menneskelig validering: Alle artikler leses og kontrolleres av en redaktør, en virkelig person, før publisering.
Faktasjekk: Tall, sitater, navn, datoer og sentrale påstander kontrolleres. Vi sjekker særlig «skjøre» punkter: små forskjeller i ordlyd som endrer betydning, tidsfrister, beløp, og hvem som faktisk har ansvar/mandat.
Språklig presisjon: Vi redigerer hardt for å få bort fyllord og løse uttrykk. Når noe er usikkert, skriver vi at det er usikkert, og hvorfor.

I praksis betyr dette at kunstig intelligens først og fremst brukes som en «leseassistent»: den gjør grovarbeidet med å orientere seg i store tekstmengder, og hjelper oss å finne dokumenterte svar. Det er redaksjonen som tar ansvar for hva som publiseres.

Kilder, kvalitet og etterprøvbarhet

Det viktigste prinsippet vårt er enkelt: Påstander skal være forankret. Når vi skriver at noe er vedtatt, skal det være vedtatt. Når vi skriver at noe er planlagt, skal det være planlagt, ikke bare foreslått. Og når kildene spriker, skal teksten gjenspeile det.

Vi foretrekker pålitelige kilder med tydelig avsender og sporbarhet: offentlige dokumenter, faglige rapporter, pressemeldinger fra ansvarlige aktører, og etablerte nyhetskilder. Vi forsøker å unngå at én enkelt kilde får definere hele fortellingen alene, særlig i saker med konflikt eller store konsekvenser.

Vi jobber også for at det skal være lett å forstå hva som er fakta, hva som er bakgrunn, og hva som er vurderinger. Dersom vi trekker en slutning, skal den være tydelig som en slutning, og bygget på oppgitte opplysninger.

To viktige forbehold

Kunstig intelligens kan ta feil, misforstå sammenhenger eller overdrive sikkerhet. Derfor bruker vi kunstig intelligens til å finne og strukturere informasjon, ikke til å «gjette» hva som er sant.

Når en redaksjon kan lese mer enn før, kan man også risikere å presse fram én «riktig» fortelling. Vi prøver å unngå det ved å legge vekt på dokumentasjon, tydelige forbehold og flere perspektiver når kildene faktisk spriker. Det inkluderer å synliggjøre hva som er vedtatt, hvem som mener hva, og hva som gjenstår før noe eventuelt trer i kraft.

Vårt løfte

Vi publiserer ikke påstander uten kildegrunnlag.
Vi markerer usikkerhet, og vi retter feil når de oppdages.
Vi prioriterer lokale konsekvenser fremfor spekulasjon og stemningsjournalistikk.
Vi lar ikke «tempo» gå foran presisjon: det er bedre å vente litt enn å publisere uklart.
Vi bruker kunstig intelligens som verktøy: Redaksjonen har endelig ansvar.